Tru meg !

Eg har streva med feitleik i innpå 30 år. Det er ikkje ei grei sak å ta bort dei kiloane som smøyg seg på når ein på det minste venta det. Eg har funne ut at ein må finne dei små forskjellane i kvardagen som utgjer så mykje i lengda. Det handlar om å prate med seg sjølv og si ‘treng eg meir mat’ ‘kommer eg til å bli svolten snøgt om eg berre tek noko frukt’ eller kanskje ‘rekk eg ein tur rundt i feltet før mi kjære kjem heim’. Då eg var lengst nede, tenkte eg meg atte og sa ‘eg gjorde slik og slik, må eg gjera det stendig’. Eg fant trøyst i dei gongene eg la meg vel vitande om at ‘no har eg i alle fall latt vere ***’

Eg vonar du kjempar deg i gong att. Det er alltid eit lyspunkt i dei rapportane du gjev. Dei speilar verkligheta så fint …

Med vennleg helsing frå meg

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

jeg synes du først og fremst skal få opp sjøltillitten.

Like deg sjøl.

Din sjøltillitt burde ikke gå opp og ned i samenheng av vekta di. Det er trist synes jeg. Man burde like seg sjøl uansett vekt.

Jeg er sjøl kvinne på 29år og 160kg.

Men min sjøltillit er på topp. veit jeg er feit, og prøver stadig vekk å komme ned i vekt.

men min sjøltillit er på topp uansett.

Vet jeg er en topp person, ei flott kvinne. Mitt ytre spiller mindre rolle.

Få opp sjøltilitten vennen, se på deg sjøl som en person, ikke som bare en kropp

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Står herved offisielt og tar bølgen for deg i motgang. Er jo fortsatt en noe stor kropp selv, så det blir effekt av bølgen selv om jeg bare er en. Du har jo klart veldig mye hitil, så det er som du seier. Selvsagt kan du.

Blir det for mye å skulle “skjerpe seg” til gamle høyder på alle områder på en gang? Er det en idè å ta et område, f.eks. trening, et pat uker, og når det begynner å bli innarbeidet igjen begynne med mer skjerpings på mat? Jeg må i hvert fall ta skjerpingsrunder litt sånn bit for bit for å få det til å vare.

Er det forresten noen du kan legge en ukentlig treningsavtale med for de neste par-tre ukene? Eller tre forskjellige personer du kan lage en avtale med hver for samme periode?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg skal ikke ta bølgen for deg, – det ser jeg ingen grunn til. Etter eget utsagn ligger du jo 25 kg unna målsettingen din, og det fortjener vel ingen applaus?

Spørsmålet ditt er hvorfor det er så vanskelig å gå ned i vekt. Et av mange svar er at fokuset ditt er feil. Et annet er at du er selvmedlidende og beskytter kroppsfettet ditt med alle midler. Det siste framgår av ordbruken din, – en ordbruk jeg har hørt mye av i program som ”Slankekrigen” og lignende. Du snakker om en stor kropp, – det gjorde Andreas på 185kg også. Det er ikke en stor kropp, men en feit kropp. Hvorfor ikke kalle en spade en spade, – er man feit, så er man feit og ikke stor. Ronnie Coleman har en stor kropp, – 150 kg muskler og bein, og en fettprosent på under 10%. Du finner ham på Google.

Tilbake til fokuset ditt. Hvorfor fokusere på en vektskala? Slutt og trimme og begynn å trene. Trim er for tapere, trening er for de som vil nå noen enkle mål. I stedet for å fokusere på en vekt som skal ned, fokuser på en vekt som skal opp. Målsetting: 20 dype knebøy med 60kg på skuldrene, eller 12 repetisjoner markløft med 60 kg. Dersom du trener for å klare det, vil du ikke rekke å telle kalorier, – problemet blir å få i seg nok kvalitetsmat. Du vil automatisk skygge unna junkfood, og streve med å få spist nok proteiner, fett og karbohydrater, – i den nevnte rekkefølgen.

Kjør tre økter med skikkelig vekttrening pr uke, og fettforbrennende cardio de andre dagene. Når jeg sier skikkelig, så mener jeg en treningsøkt på 45-60 min inkl oppvarming, hvor det trenes og ikke jabbes med venninner og andre. T-skjorta di skal være skikkelig våt etter økta.

Kutt ut vekta. Still deg foran speilet i bare trusa og se hvordan kroppen forandrer seg til det bedre. Bruk målebånd, og aller best, lær deg å måle fettprosent. Det finnes masse info om det på nettet.

Valget er ditt. Du kan fortsette å søke trøst hos de andre feite som heller ikke kommer noen vei, eller du kan ta tak i problemet som en vinner. Gjør du som jeg har sagt, så vil du om et år ha en mye strammere kropp, og en fettprosent på god vei til under 20%. Men du må være villig til å svette.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Les svaret mitt en gang til, og prøv å se hva som egentlig står der. Det er du som har stilt spørsmålet, og du har fått et svar.

Ha ei fin økt og en god dag.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Ja, jeg operer ikke med så mange kompromisser, – det er tross alt resultatene som teller. Heller ikke er jeg psykolog, men gjennom årenes løp har jeg “bygd om” en del personer på varig basis. De går i dag rundt som normalvektige, med stramme kropper og i god fysisk form. For ordens skyld, – jeg driver ikke forretning på dette, og tilbyr ingen tjenster eller produkter.

Jeg har ikke sagt at du dytter i deg junkfood, og jeg vet selvsagt ikke hva du spiser, men jeg vet at du spiser for mye i forhold til aktivitetsnivået. Videre regner jeg med at du ikke er blitt overvektig på kylling og tunfisk. Vi har vel alle lyst på “godsaker” innimellom, – og vi bør unne oss det. Selv trener jeg veldig hardt, – til tider på toppidrettsnivå -, selv om jeg er godt voksen. Det gjør jeg fordi jeg liker det. Av egen erfaring vet jeg at under hard trening blir man veldig selektiv i matveien, og søker kvalitetsmat. Og faktisk er det sant, – problemet er ikke å begrense matinntaket, men å få i seg nok!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei !

Huff !!

Her endret tonen seg straks.

Det er uten tvil bare to ting som påvirker vektnedgang: Mat og forbrenning.

Det trenger man ikke Grete Roede (med/uten amfetamin) for å vite.

Hva som fungerer for den enkelte er basert på vaner, hindringer og omstendigheter omkring. Noen spiser (for) lite og har ikke rare aktivitetsnivået, mens andre har vanen med å spise godt og trene mye. Ingen av delene er direkte feil. Farene ligger i at på den ene side begrenser tiden eller skader muligheten for å trene regelmessig. På den annen side blir energiløshet eller etegilder farer man må ta tak i. ‘oleeriks’ representerer kulturen der treningen og ikke slankingen får hovedfokus. Rives man med i et treningssstudiomiljø, er man straks i denne kategorien. Så tanken bak er nok god. MEN forutsetningene må være til stede. Det er lettere med kylling, salat og vann og den lille turen ut.

Mange forstår ikke at Ole Brumm’s “… begge deler” fortjener man svært sjelden. Det er SÅ lett å gå ned i vekt egentlig. Hvis man alltid spør seg hvor mye mat behøver jeg for å klare meg til neste måltid.

Selv går jeg i stor usikkerhet om jeg neste helg kan reise en plass for å delta i noe som mest sannsynlig kommer til å medføre MANGE tomme kalorier. Passer ikke dressen, kjører jeg de 34 milene tur/retur for bare å levere en gave og reise igjen.

Så mye for denne preken og “gjør som jeg sier og ikke som jeg gjør”

Lykke til Du er i mine tanker !!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Morten Minstemann: Det at du skal velge bort en så viktig dag, pga faren for å spise for mange tomme kalorier mener jeg er helt feil. Du reiser ikke så langt bare for ålevere en gave.Og passer ikke dressen, ja så tar du bare noe annet pent på deg! Det kommer til å bli mye god mat, men fest er fest-og hverdag er hverdag. På koldtbord kan man selv velge det man føler for sjøl. Det er DU som velger HVA du vil spise, og hvor MYE du vil spise….Valget er ditt min venn!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

ps Det er Ann Helen som skrev sist her vennen

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Til Bredlett: Generelt sett bør du kanskje være litt mer varsom med hvem du velger å kalle for dust.

Poenget mitt var, og er, og det tror jeg de som gidder å lese kommentaren min etterhvert får med seg, at det er resultatene som teller. Fokusering på mat og vektreduksjon har kun vært en suksess for “slankeekspertene”. Filosodien er enkel: – få de overvektige og feite menneskene til å komme på kurs, fokuser på mat og vektreduksjon, sørg for at de går ned noen skarve kilo i vekt. Etter kurset kommer de til og gå opp igjen, og så kommer de tilbake til et nytt kurs, og vi tjener mere penger.

Og du Bredlett, – er det en omskriving for Smørbukk? -, kan du i stedet for å komme med slike åndfulle betegnelser, kanskje fortelle meg i alle fall et punkt i min opprinnelige kommentar som er feil?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei igjen !

Det er vanskelig å forsvare hverken at man forblir slankere på sikt av kurs, klemmer eller (an)aerob pressing ‘over ævne’. Jeg har lært at hvis man skal kunne holde en lavere vekt må man spise/trene i et forhold som går i balanse. Å ta tak i at trening er alfa og omega og si at da følger kostholdet etter, blir for noen feil.

Passer du på at maten blir tilpasset behovet, er du på rett vei. Jeg er konsekvent i mot ‘kaloritelling’ siden en quarterponder på McDonalds ikke får deg til å legge på deg 454/4 g ! Derimot er det nyttig å vite at det er ca 620 kcal i hver 100 g peanøtter og det kommer av 50 % fett. Da hjelper det ikke at det er sunne fettsyrer og enu/fleru/multimettede fettsyrer. Forbrenner man som en tømmerhogger kan man laste inn mye kalorier, men for oss andre … Dressen min var et reelt eksempel på at et mål kanskje ikke nås. Da skal straffen være deretter ! Hadde jeg bare vært så konsekvent når ****** på jobb fyller 54 og har med kake … Summer opp alle de små ‘glipptakene’ så ser man hvor det kunne vært spart.

Men kjære Laila til saken:

Du har gått ned mange kilo og vet at det går an å få av enda flere. Så stå på og stol på at mindre mat og regelmessig aktivitet gir resultater. Husk at vekten er bare en enhet som folk ikke ser. Figurforandringen din fra H til X derimot, den legges merke til.

Masse klemmer og så videre fra meg !

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg lover deg Laila, – dette blir min siste kommentar på denne bloggen. Jeg orker ikke å kaste bort tid på en patetisk gjeng som kun er opptatt med å beskytte sitt eget kroppsfett. Det nytter ikke å klage over hva som er vanskelig, dele ut klemmer og ta bølgen. Teoretiske utlegninger om balanse mellom mat og aktivitet holder heller ikke i lengden. Det de fleste på denne bloggen åpenbart trenger, er ikke klemmer og bølger, men et realt spark i baken slik at det kan bli litt handling i stedet for prat.

Lykke til Laila, – det mener jeg virkelig. Men skal du lykkes må du skifte fokus.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Dessuten så finner jeg meg ikke i å bli kalt patetisk !

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende