Nå i disse sommeravslutnings-tider, så var turen kommet til avslutning på skolen til poden. Mitt eneste barn. Der sto hele klassen, store unger som hadde sin siste dag på barneskolen. Plutselig slo det meg, her står ungen din- og han er faktisk i ferd med å bli ungdom. Han er faktisk mye høyere enn sin mor…..  Jeg kjente plutselig vedmod. Barnet mitt er ikke et lite barn lenger, der sto han klar som et egg for å begynne på ungdomsskolen. Hvor ble det av den lille gutten til mamma, som kom løpende hjem fra skolen- ga en god kos og fortalte om skoledagen? Hvor ble tiden av? Det går så fort !

"Alle disse dagene som kommer og går. Ikke skjønte jeg at det var selve livet……."

Tips oss hvis dette innlegget er upassende