Ja, DET fikk jeg høre idag…..
Og vet dere hva? Det blåser jeg en laaaaang marsj i!! Jeg hadde nemlig bestemt meg idag for å ta en skikkelig tur med stavgang. Så da var det på med treningstøy, musikk på øret og til skogs bar det. Da jeg kom opp dit jeg pleier å gå så sto det en stor gjeng med pensjonister der, de hadde en stavgang-gruppe som skulle ut på tur. Jeg rigger meg til, og passerer gruppen da en av de korpelente herrene utbryter nedlatende: Næmmen er det ei kjærring til som vil være med å rusle??
Himmel, jeg ble sååå irritert! Jeg bråsnudde meg mot herren med pondusen, og sa i en hyggelig tone: jaja, min gode mann- den dagen du klarer å holde følge med denne kjærringa her så kan vi begynne å snakke! Flere av de andre kjærringene ga meg stående applaus.
Så snudde jeg på hælen, flira godt for meg sjøl- og med herlig musikk på øret gikk jeg runden min på 10 minutt kortere tid enn jeg pleier.
Så en trenger faktisk ikke være ei kjærring for å gå med staver….ja, innrømmer at det ser noget teit ut, MEN det er fantastisk trim!
UNNA VEI….KJÆRRING I FARTA!