Nå har jeg vært hjemme i 8 dager, og har jeg klart å komme igang med treninga??? Huff…. Når jeg har vært en stund borte fra jobb, så er det endel å ta igjen. Slik er det når man er den eneste ansatte. Vi er inne i en veldig hektisk periode nå, hvor hele jobben skal flytte. Jeg skal organisere mange frivillige som skal male, snekre, skru, pakke, sy osv…. Så har jeg reist et par dager i jobb, og når det er slik så er unnskyldningene for å ha ork til å trene, klare som dagen. I løpet av dagen så tenker jeg, at IDAG skal jeg få til å trene litt- men etter at jeg er ferdig med å stresse meg igjennom dagen så kommer jeg meg ikke ut igjen på kvelden for å gjøre det.

Det jeg iallefall har fått til siden jeg kom hjem da, er iallefall at jeg ikke har gått bananas i matveien. Det går faktisk veldig bra. Etter en snikveiing (jada, Anne…..jeg vet jeg ikke skal gjøre det! hehe) , så viser den iallefall snille resultater.

På tirsdag skal jeg tilbake på "slankefarmen" på dag rehabilitering, så målet da er å ha gått ned siden jeg dro derfra.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I morgen så er det slutt for denne gangen her på "slankefarmen". 14 dager har gått veldig fort.Dette er et fristed hvor man bare kan ha fokus på seg sjøl. Trene, sove, slappe av, gå tur, lese, være sosial og komme til dekket bord med deilig, sunn mat. Her møtes vi hver 10.måned for å få påfyll og økt motivasjon. Det funker. Her kan en for en liten periode "melde seg ut" av hverdagslivet, og bare ha fokus på livsstilsendring. Det er for all del ingen husmorferie, her trener vi fra 2-4 ganger pr dag. Går i tillegg turer, og ikke minst møter andre mennesker som er i akkurat samme situasjon som en sjøl. Vi skiller oss ikke ut fra folkemassen som hjemme: "se der går hu feite….." – slik er det ikke her. Her kan vi være oss sjøl i alle former og fasonger.

Klart jeg gleder meg til å komme hjem til poden og min kjære, men jeg vet det er vanskelig hjemme. Der har man bare seg sjøl som pådriver, prøve å ha et stabilt humør, trene nok, spise sunt, og der jeg bor er man veldig "synlig". Det kommer av at jeg bor på en liten plass, og at jeg har en jobb som "alle" vet hvem jeg er. Jeg har ikke mange rundt meg som er i lignende situasjon som meg i nærmiljøet. Ikke det at andre folk skal gjøre jobben for meg, men sjøl tøffe jenter trenger noen innimellom…… 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ja, ikke den vanlige Himalaya, som i ett av verdens høyeste steder, men en fjellknaus her oppe hvor jeg befinner meg for tiden. Det er 836 m.o.h, og det er bratt som alle jækler å komme seg dit. Da jeg var her på opphold sist så orket jeg ikke. Denne gangen hadde jeg bestemt meg: jeg skulle opp!

En deilig følelse å komme opp dit. Ikke det at det er verdens høyeste fjell, den vanskeligste etappen er å komme seg over dørstokken ! Turen opp er litt slitsom, javel- men jeg stryker jo ikke med av den grunn…

Men jeg greide det!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er noen som har puttet sandsekker i skoa mine ! Hoftene skriker, og det er virkelig en utfordring og rett og slett klare å løfte beina….. DET kjente jeg på formiddagen idag da jeg hadde aerobic-time. Eller 45 minutter……det holdt det også. Men jeg ble tiden ut, selv om det var tungt. Dette gikk rett og slett på rene skjære trassen. Det hadde vært enklere å gå å legge meg, men jeg gjorde ikke det.

Tror nok kroppen sier fra ja, har trent bra de siste 2 dagene. I går ble det endel jogging på tredemøllen, samt styrketrening. Så kroppen sier ifra at NÅ er det på tide med en liten pause. I tillegg så har jeg kanskje ikke vært flink nok til å få i meg nok vann de siste dagene. Får skjerpe meg på det. Og jeg som skal ha nok en treningsøkt etterpå…….hoho

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Fra jeg satt mine bein her oppe på "slankefarmen" så har jeg hatt bedre energi enn hjemme. Jeg har trent fra 2-4 ganger om dagen. Det er 100% mer enn hjemme….. Turen i går tok skikkelig på, og natt til idag sov jeg hele natten for første gang siden jeg kom opp hit.

Men idag……..puh…..fullstendig tom. Våknet 06.30 og hadde egentlig tenkt å ta en økt på tredemølla før frokost. Jeg ble liggende i sengen. På formiddagen hadde vi matlaging, så da gikk treningsøkten ut. Vi lagde hjemmelagede hamburgere av kalkunkjøttdeig, med grove hamburgerbrød, hvitløksdressing og masse salat. Knallgodt- men jeg ble så stinn. Gikk for å slappe av litt etter gruppesamtalen, og krabbet under dyna. DA var det gjort…..jeg var fortsatt mett etter middagen, så den hoppet jeg over. Sov i flere timer. Orket ikke trene.

Nå kjenner jeg litt på den følelsen jeg har hatt hjemme i lang tid. Følelsen av matthet, av å være sliten av ingenting og ikke ha ork. Da ramler humøret også.

Håper på en bedre dag i morgen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Og det i 15 cm nysnø og regnvær ! Himmel, det var tungt å gå….. Vi satt og så på været ute under frokosten. Skal/skal ikke…?? Så dro vi hverandre ut, fant ut at vi iallefall skulle ta en tur på ca 1 time. Det tåler vi selv om det regner…..

Hun ene visste om en fin skogsbilvei et lite stykke unna. Der var det brøytet, men kun rundt første svingen. Skulle vi snu? Nei….et lite stykke til. Regnet pøste ned. Tok vi en bitteliten pause, så ble det fort skikkelig kaldt. Så her var det bare å gå på, og vi gikk fort.

Veien tok slutt, og vi kom inn på en smal sti, her var det ikke en levende sjel som hadde gått før oss. Iallefall ikke etter at snøen kom. Det var kupert, glatt og slitsomt å gå. Men vi spreke damene skulle iallefall ikke snu! Jeg har litt vondt i korsryggen for tiden, og etterhvert begynte den å verke. Det nyttet ikke å snu, det var sikkert mye lengre enn å fortsette.

Plutselig sier hun ene: noen som har lyst på litt appelsin? Aldri har appelsin smakt SÅ godt ! Jeg var så kaldt at jeg mistet appelsinbåtene i snøen . NEI, ikke søren! Gravde de opp igjen, de skulle jeg ha ! Det ga oss det siste lille kicket som skulle til for å klare resten av ruta. Ryggen verket, armene var vonde, beina var tunge, vi var kliss gjennomblaute- men vi kom endelig fram til bilen etter 2,5 time. YES !

Så bar det fort hjem, og rett i dusjen. Huden ble knall rød og prikket som tusen nåler. På med tørre klær, og så var det middag. Deilig kalvestek, ovnsbakte poteter og en haug med grønnsaker. Lenge siden middagen har smakt så godt!

På ettermiddagen fikk jeg besøk av min kjære, det var godt for en sliten kropp….

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Da skjer det ikke så veldig mye organisert her. Det er da mulighet for litt mer hvile og egentrening. I går hadde jeg 4 treningsrunder. DET kjenner jeg på kroppen idag, så formiddagen ble det ikke noe trening. Godt å bare lese og slappe av litt. Etter lunsj tok jeg 1 time med tredemølle og styrketrening i trimrommet. Etter den økten så la jeg meg i boblekaret. Det gjorde godt for ømme muskler. Kveldsøkten ikveld ble 1,5 time yoga. Utrolig hva en bruker lørdagskvelden til….hehe. Det høres ikke slitsomt ut, men det er det. Samtidig så gjør det godt for kropp og sjel.

Jeg har gått og gruet meg så utrolig lenge for å begynne å trene igjen. 3,5 mnd uten har satt meg tilbake til nullpunktet igjen omtrent. Likevel så fungerer det veldig bra å trene her. Det er bare å ta på treningstøy å rusle ned trappa, og flott natur ligger utenfor døra. Jeg MÅ prøve å få til det med trening når jeg kommer hjem igjen! 

I morgen er det nok en stille dag her, hvis været er sånn nogenlunde så skal jeg prøve å få gått meg en skikkelig tur ute.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er utrolig lenge siden jeg har trent, men i dag skulle mor til pers igjen. Kondisjonstrening i sal….det var aerobic med lett styrketrening. Intervall innimellom. Jeg har gruet meg som pesten, tanken på å bli sliten, ikke klare det, få vondt etc var stor. Sperren satt godt fast.

MEN det gikk faktisk bemerkelsesverdig bra likevel ! Helt utrolig, men det er ikke kondisen det skorter på. Det er musklene som sliter. De har nemlig ligget i brakk veldig lenge nå, de er nesten ubrukte i lang tid nå. Det var seigt med alle beinløftene, men jeg beit tenna sammen. Skulle søren ikke gi meg! Etter middag skal vi ha sirkeltrening med styrke og kondis, og litt ballspill.

Og i morgen er sikkert mor veldig stiv og støl…….

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Denne gangen skal jeg kun være her i 2 uker. Det kalles oppfølging. Jeg har virkelig gruet meg masse for å komme opp hit igjen. Ved å se alle som har vært veldig flinke, så blir nederlagsfølelsen veldig sterk. Misforstå meg rett, jeg unner virkelig de som har gått ned masse siden sist alt godt. Det er mer at en er skuffet over seg sjøl, og at man ikke har fått det til.

Det er mange som ikke har fått det til på egenhånd…. Det gikk veldig bra for de fleste når de kom hjem, og så kom sommeren, folk dro på ferie- og så var det gjort. En kommer i utur på rutinene, en begynner å slurve- og det er ikke bra. Utrolig vanskelig å hanke seg inn igjen. 9 måneder siden vi var her sist, og det er alt for lang tid siden. Iallefall for de fleste av oss.

Sist gang så gledet jeg meg til å komme i bedre form, trene masse og få ny energi. Denne gangen gruer jeg meg. Vet nesten ikke hvor en skal starte. Tror løsningen er å starte "autopiloten"- følge alle de oppsatte treningene, ikke velge de enkleste løsningene, men virkelig bite tenna sammen og skjerpe seg.

Men ikke i kveld……ikveld skal jeg prøve å stille inn hodet på at dette skal bli fint. En god anledning, og en ny mulighet for å starte på’n igjen.

Fordi jeg MÅ !

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

…..for de som er villige til å svelge nederlag, og som har mot til å gå på med krum rygg igjen. Ett steg fram, og to tilbake gir likevel framgang….

Det er det jeg trøster meg med i denne livsstilsendringen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende